Klokken er 01:30 og jeg står på balkongen og tar meg en røyk. Luften er akkurat passe kjølig og det er mørkt og lunt. Ned i bakgården hører jeg skritt. En dame kommer tuslende i stor jakke med grønn lue på hodet og poser på slep. «Oj sann!» hører jeg henne si idet hun setter posene sine fra seg på benken og den ene velter. Så tusler hun bort til husveggen og setter seg ned og tisser. I posene har hun eiendelene sine. Hun hutrer og pakker jakken bedre rundt seg før hun finner fram en røyk. Øynene våre møtes i mørket. En røyker til en annen. Men det er også alt vi har til felles i øyeblikket. Jeg lukker døren bak meg, slukker lyset og legger meg under den varme dynen min. Jeg føler ikke meg heldig, jeg føler meg bare veldig, veldig trist.



Angel_- sa,
torsdag 21. august, 2008 kl. 01:55
Uff ja, så fint skrevet, søta! Man skulle så ønske at man kunne hjulpet flere. Det er ikke noe godt å se at andre har det så vondt. Veldig godt skrevet….KleM
Siri sa,
torsdag 21. august, 2008 kl. 10:19
som jeg tenkte da jeg så en dame i går på andre siden av tbanesporet. ho sovna, kroppen sank mer og mer sammen, og til slutt rant innholdet i pappbegeret hennes ned på bakken. det var middagen som forsvant.
tornerose sa,
torsdag 21. august, 2008 kl. 12:44
Uff, ja sånt er bare skikkelig fælt
Man skulle ønske at ingen hadde det slik!
veldig godt skrevet..
tordenlill sa,
torsdag 21. august, 2008 kl. 20:00
Trist, rett og slett trist.
sisselkathrine sa,
fredag 22. august, 2008 kl. 18:22
Når man leser slikt så blir ord fattige!