Jeg så for ikke så lenge siden den vakre filmen “The Fall“. Den handler om en mann og en jente som er pasienter ved samme sykehus. Fra sykesengen spinner mannen fantastiske fortellinger som drar jenta og resten av virkeligheten inn i fantasien og på denne måten forteller han sin egen historie. Den lille jenta er simpelthen helt fantastisk!!! Filmen er et billedlig kunststykke og de fleste vil nok rimelig raskt gjenkjenne Tarsem Singhs vakre omgivelser om man har sett “The Cell”. Filmen faller for meg i samme sjanger som Pans Labyrint og selv om den ikke klarer å nå opp på et tilsvarende nivå er den likevel så absolutt verdt å få med seg. “The Fall” har nok mye mer symbolikk i seg enn hva jeg evnet å fange opp, men så synes jeg også den var underholdende nok som jeg opplevde den. Selv om spesielt to scener ble svært sterke av den tause og tilfeldige fortellermåten Singh lar en få små, men viktige innblikk i historien på, så følte jeg at mye i filmen bar preg av å være – ja – nettopp taust og tilfeldig. Det ble litt flatt, men det er jo likevel – å, så vakkert for øyet! Slutten kom derimot litt brått på meg og jeg hadde håpet på en tydeligere avslutning, men en for all del flott film som jeg varmt kan anbefale! Vil du ha en smakebit? Bare se hvor fantastisk hun jenta er:
