Test: Har du husmor-genet?

40s housewife

A = 1 poeng
B = 2 poeng
C = 3 poeng

1) På vei ut på kjøkkenet ser du noe kliss på gulvet – hva gjør du?

A) Noterer deg det mentalt på listen over ting du skal gjøre bare du får støvsuget. Og kjøpt deg støvsuger.
B) Pirker borti det med sokken og da sokken hverken blir klissete eller henger fast konkluderer du med at det er gammelt og at det dermed kan vente.
C)Henter en våt klut på kjøkkenet og tørker over gulvet.

2) Du er sulten og det er langt forbi middagstid. Hva gjør du?


A) Slenger en Grandis i ovnen.
B) Varmer en Fjordland eller rester fra igår.
C) Tar en MacGyver og tryller sammen en ostesufflé på 5 min.

3) Hvor mange planter har du?

A) Levende?
B) Jeg har da noen.
C) Vel. Jeg har en Bergensis Superbicus, en…

4) Vaskemaskinen din – hvor mange vaskeprogram har den?

A) Hvit, farget og håndklær?
B) Nok til at det som skal vaskes blir vasket riktig.
C) Altfor få!

5) Det er jul – hvordan ser kjøkkenvinduet ditt ut?

A) Der henger en julestjerne! Den har riktignok hengt der siden ifjor…
B) Vinduet er nyvasket! På innsiden. Og jeg har adventsstake i vinduet.
C) Der er nystrøkete julegardiner, engler, julestjerne, adventsstake og en boks nybakte julekaker.

6) Hvordan møtes besøkende hos deg?

A) På døren er der teipet opp en lapp. «Leilighet 308», står det.
B) Ved dørklokken henger et skilt: «Valkyriana Besserwisser» står det med fine bokstaver.
C) På døren henger et hjemmelaget skilt og med vakre bokstaver står der: «Velkommen! Her bor familien Krumkake.». Det har også en bedårende tegning av en trollfamile på.

Les resten av dette innlegget »

«Elevator confidential»…

…eller «Betroelser fra heisen»

Jeg ble inspirert av siste avsnitt i Ulmes innlegg «Gå til mauren og bli vis». Jeg kjenner meg godt igjen i de panneklask-øyeblikkene der man tar seg selv i å komme med åpenbare påstander og klisjeer. For min del er heisen et slikt sted og spesielt når vi er to som oppdager at vi begge vil med heisen og blir stående og vente sammen.

Les resten av dette innlegget »

Naboen min er musiker

In concert

Jeg har en nabo. Han spiller gitar. Han synger. Og han spiller piano. Jeg føler meg rimelig komfortabel med å påstå at han behersker de tre kunstneriske uttrykksformene likt.

På piano kan han én sang. Forleden tok jeg meg selv i å nynne ‘dum-dam-dom, dum-dam-dom’ og lurte på hvor jeg hadde det fra. Jeg kom raskt på at det er de tre dype notene jeg hører om og om og om igjen hver gang han er på pianoet. Jeg mistenker at han sitter og komponerer en sang og klimprer avgårde og leter etter den ene tonen han ikke fant igår. Eller dagen før. Og han prøver og prøver. Av og til leker han med takten. Hopper over slagene, øker den, senker den, hopper fra raskt til langsomt og så tilbake til raskt igjen. Det gir variasjon. Han eksperimenterer. Han utforsker.

Les resten av dette innlegget »

Evolusjon og sameksistens

Menneskets evolusjon

Hybelkaniner er ikke et ukjent fenomen i leiligheten min. Faktisk så er jeg allergisk mot pelsdyr og dette er det nærmeste jeg kommer kjæledyr. Ironisk nok er jeg også allergisk mot støv, men noe må man da ofre, mener jeg. For en tid tilbake hadde jeg et spennende biologisk eksperiment gående der jeg i praksis prøvde å dyrke fram en ny art av disse husdyrene. En liten stund trodde jeg at jeg hadde lykkes…

Til min overraskelse oppdaget jeg at noen underlige, små tusselusser hadde dukket opp. De var rimelig lyssky, men jeg forsto til slutt at noe hadde kolonisert seg bak klesskapet mitt. Jeg er veldig glad i dyr, men jeg fant etter kort tid ut at min omsorg for alt liv ble overstyrt av trangen til å trampe på disse krekene. Jeg hadde storrengjøring og sverget på tro og ære at jeg fra nå av skulle skrubbe gulv og tørke støv til Dovre faller. Det løftet holdt helt til neste gang det var på tide å støvsuge.

Det viste seg derimot at tusseladdene ikke gjorde så mye av seg, men var strategisk anlagte og gjemte seg når Valkyriana var på krigsstien utstyrt med Swiffer og Jif. De var ikke mange, men de var smarte! Dessuten hadde de en fascinerende evne til unnamanøvrering. Dødstallene økte likevel i takt med antall sokker som gikk i vaskemaskinen, men nurkene viste seg å være hardføre. Det var da jeg bestemte meg for at «en fiende kjent er en fiende bekjempet» og jeg fanget meg to prakteksemplarer og viste dem til en biolog. Sølvkre, var dommen.

Så viste det seg da at disse krypene likevel ikke var mitt evolusjonistiske mesterverk, men derimot et insekt som har eksistert på jordkloden i over 300 millioner år og lever av cellulose og stivelse. «Tja» , tenkte jeg. «Har de klart å overleve dinosaurer og istider, så klarer vel ikke jeg å ta knekken på dem og enn så lenge så har jeg nok tapetlim til oss begge.»

Jeg ser dem ikke så ofte. Kanskje en til to ganger i måneden. Så nå bor de der – bak klesskapet mitt – og er de mest veloppdragne kjæledyrene jeg noen sinne kunne ønsket meg, men oppi sengen min; nei, der kommer de ikke!