Naboen min er musiker

In concert

Jeg har en nabo. Han spiller gitar. Han synger. Og han spiller piano. Jeg føler meg rimelig komfortabel med å påstå at han behersker de tre kunstneriske uttrykksformene likt.

På piano kan han én sang. Forleden tok jeg meg selv i å nynne ‘dum-dam-dom, dum-dam-dom’ og lurte på hvor jeg hadde det fra. Jeg kom raskt på at det er de tre dype notene jeg hører om og om og om igjen hver gang han er på pianoet. Jeg mistenker at han sitter og komponerer en sang og klimprer avgårde og leter etter den ene tonen han ikke fant igår. Eller dagen før. Og han prøver og prøver. Av og til leker han med takten. Hopper over slagene, øker den, senker den, hopper fra raskt til langsomt og så tilbake til raskt igjen. Det gir variasjon. Han eksperimenterer. Han utforsker.

Som hos kunstnere flest så er kreativiteten på sitt høyeste om natten. Mang en gang har jeg hørt ham finne fram gitaren kl 01:30. Han skjemmes overhode ikke over stemmen sin, men nytter seg derimot av det ytterste den har å by på av kraft og tone-register. Kunstnere skal være slik – litt eksentriske. Gripe instrumentene sine når de får ånden over seg. La seg rive med i øyeblikket. Være så overveldet av kreativitet at tiden stanser og man bare ‘skaper’.

Og han tramper takten. Riktignok ikke slik jeg personlig er i oppfatning av hva begrepet ‘takt’ faktisk innebærer, men så er jeg jo ikke av musikalsk bakgrunn heller.

Når han synger og spiller gitar får jeg assosiasjoner til en strevende musiker som legger ned blod, svette og tårer i arbeidet sitt. Det er riktignok mine tårer, men det er en annen sak. Han er nok en ildsjel. En som brenner for musikken. For kunsten. For kreativiteten. Som jobber og jobber for å finne den perfekte sammensetningen av noter for å vekke drømmer og følelser hos tilhøreren.

Når han er på pianoet – da tenker jeg på moderne jazz. På slik musikk jeg ikke forstår meg på. Musikk som går fort og sakte og lyst og mørkt og om hverandre og danser overalt uten at jeg er i stand til å følge den. Jeg forstår meg ikke på slik musikk, men jeg vet at det skal være flott musikk! Det må en kjenner til for å kunne sette pris på den, så avansert er den! Og jeg er jo ingen kjenner. Men jeg kan høre at musikken naboen min lager nok må være slik. Eksperimentell musikk som det må et velutviklet øre til for å forstå hvor elementært fantastisk disse toner er. Musikk som motgår sansene våre, oppfatningene våre, samfunnets faste rammer. Musikk som er original. Som bryter med våre tankesett og fordommer. Som utfordrer vår oppfatning av hvordan musikk egentlig skal være.

Ja, naboen min – han er en ekte kunstner!

Advertisements

10 kommentarer

  1. tordenlill said,

    torsdag 15. mai, 2008 kl. 12:37

    Hehe, fantastisk bra skrevet.
    Kanskje du skulle vise dine kunster på samme tid som han?
    Pass da på å vise en litt sær ting du også, som bråker litt.
    Hva med å gå til anskafffelse av ett instrument som du kan øve deg på akkurat når han spiller? Kanskje øve akkurat så høyt at han får litt problemer med sin kunstneriske takt?

    Eller ta det opp i fra din leilighet og send den til ham i posten med påskrift: Dette er det som gjør at jeg ikke får sove 🙂
    Men det er jo ikke så lett å ta noe opp som før da det fantes kasettspillerere med lydopptaker i alle hjem.

  2. valkyriana said,

    torsdag 15. mai, 2008 kl. 13:41

    He he! Jeg likte den siste der! 😀 Det hadde nesten vært verdt å kjøpe en 500,- kroners opptaker bare for å kunne gjøre det! Hi hi!

    Så langt har jeg vurdert å gå til anskaffelse av sekkepipe og insistere på at jeg av religiøse grunner har rett til å spille mine hyllester til gudene når jeg føler meg kallet, men det gir meg jo ikke nattero…

    Jeg har også lurt på om jeg kanskje skal kjøpe et abonnement på ørepropper og sende regningen til naboen med en beskjed om at abonnementet blir fortløpende fornyet til dess han lærer seg å spille.

    Eller hva med en post-it på døren hans med ordene:

    «Jeg kan ikke unngå å legge merke til at du nok lider av søvnproblemer. Jeg vil gjerne foreslå noe som hjelper meg når jeg har vansker med å sove: Stillhet!»

  3. tordenlill said,

    torsdag 15. mai, 2008 kl. 17:39

    Hahahaha:-)
    Jeg ler så jeg rister. Du har jo mange gode forslag selv, hihi.

    Det med sekkepipen synes jeg er glimrende. Sett på hørselsverne selv så, hehe, og spill i vei!

  4. Ulme said,

    torsdag 15. mai, 2008 kl. 20:24

    Haha! Det er vel kanskje ingen regel om at det er sine egne tårer man skal slite med? Det burde det vært. Kanskje det ikke er sin egen svette og eget blod heller? *grøss* Håper ikke naboen min har tenkt å bruke mine tårer, min svette og mitt blod for å bli flink på å spille…,f.eks sekkepipe!! Eller trekkspill (som hos lindis). Eller tuba..

  5. tornerose said,

    torsdag 15. mai, 2008 kl. 21:07

    haha, for en fantasi folkens!! Her er det bare å ta tak i noen av ideene og sette i gang.. 😉 Kanskje du kan låne sekkepipa til «lothiane»? Om du setter en post-it lapp på døra hans, så heng på et brett med sovetabletter du;) Og en bibel, så hans skal forstå realiteten av at du har hatt en relgiøs omvending;)

    Psssst: Lydopptaker får man på en billig mp3 til 200 kr 😉 Løp og kjøp…

  6. Siri said,

    torsdag 15. mai, 2008 kl. 23:04

    jeg bøyer meg i støvet – du behersker virkelig skrivekunsten! og da mener jeg ikke i samme stil som din nabo behersker musikkunsten 😉

  7. valkyriana said,

    fredag 16. mai, 2008 kl. 10:30

    Tordenlill: Ja, hørselsvern var en god idé! Hørselsvern og båndopptaker – du vil ha meg ut på shopping, du!

    Ulme: Trekkspill og tuba kan nok skape mange våkenetter også, ja. Tubaen er nok ekstra lumsk, for jeg mistenker at der dirrer alt på veggene og at ørepropper da ikke helt gjør susen.

    Tornerose: Ja, sovetabletter er nok tingen! Og her satt jeg med peisblåser og kloroform og lurte på hvor lang tid det ville ta å puste det inn gjennom nøkkelhullet hans…

    Siri: Takk for komplimentet! *smigret*
    He he! Nei, jeg håper ikke skrivingen min er fullt så ille som musikken hans er til tider. Jeg lurer meg litt på hvor mange i det norske land som kan lese innlegget og faktisk føle seg truffet? Det er sikkert noen! 😀 Velkommen til bloggen min, Siri!

  8. Angel_- said,

    fredag 16. mai, 2008 kl. 14:36

    Takk for en flott leseopplevelse!

    Du er flink som en fink, asså! (nå blir jeg østlending snart)

    Skriv i bloggen dersom du finner på noe sprell, dette vil jeg vite mere om! :o)

  9. onsdag 11. juni, 2008 kl. 21:39

    […] onsdag 11 juni, 2008 kl. 21:32 (Hverdagen) Tags: Musikk, Nabo, Samtaler Jeg har gjort det! Nå har jeg endelig gjort det! Jeg har møtt musikeren! […]

  10. fredag 7. november, 2008 kl. 00:05

    […] noe som vekker slike følelser i en? Ingen verdens ting! Med mindre…? Jupp. Dere gjettet det: Musiker’n har fått seg el-gitar. Og, jada, ikke vær redd – han har også fått seg forsterker! Merry […]


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: