Mitt møte med musikeren

Jeg har gjort det! Nå har jeg endelig gjort det! Jeg har møtt musikeren!

Idag var jeg trøtt. Jeg satt og drakk det varme saltvannet mitt (- ikke spør -) da musikeren slo til igjen. Klokken var 10:45. Det var riktignok bare en 5-minutters konsert, men likevel – klokken var 10:45!!!

Da jeg kom tuslende inn døren litt før 17:00, med bæreposer fulle av matvarer og priste De Hellige Valkyrier for at heisen virket igjen, var jeg klar for å slappe av. I fred og ro. I 20 min… Da slo Pianofantomet til igjen. Etter en halvtime, klokken 17:50, hadde han tissepause og smurte seg så en skive før han fortsatte å spille.

Så der satt jeg da. Og tenkte: – Dæven døtte! Her sitter jeg med både linser og mascara på og er dermed stæsjet som bare juling og ble sjekket opp på gratisbussen i formiddag og alt. NÅ er vel tiden inne for å banke på døren til musikeren og sette foten høflig, men bestemt ned mens jeg likevel etterlater et godt førsteinntrykk?!

Så kl 19:10 tuslet jeg overmodig og tilfeldig rundt i gangene i blokken for å finne riktig leilighet. Det viste seg nemlig at den jeg hadde utpekt som skyldig ikke var det likevel. Heldigvis oppdaget jeg det før jeg ringte på og fant istedet fram til riktig leilighet. Og trykket på ringeklokken.

En kjekk, ung herremann åpner døren og smiler pent. Og så begynner Valkyriana å stamme.

«Hei! Jeg bor nede i xxx og jeg hører endel pianospilling – det er du som spiller piano, ikke sant?»

«Jo da!»

«Vel, jeg kan som sagt høre når du spiller piano og jeg er ganske mye hjemme, ihvertfall på dagtid, og…» Her begynner Valkyriana virkelig å bable og får plutselig en ubehagelig påminnelse om hvordan det kjennes ut å rødme og angrer så inderlig på at hun ikke har forberedt hva hun skal si. «…så jeg lurte på om du har mulighet for å dempe deg litt? Kanskje skru ned volumet? Bruke øretelefoner?»

«Det er klassisk piano…» svarer han tørt.

«Virkelig???» utbryter Valkyriana overrasket før hun stille spør seg selv hva HAN gjør med et ekte piano og hvordan i all verden de har klart å få det inn i blokken. «Men det jeg prøver å si er at jeg kan høre deg godt selv om jeg ikke bor rett under deg og jeg trodde først at det var leilighet xxx, men det var det jo ikke og…» Slik fortsetter Valkyriana en stund før hun tar seg i å tenke: – Nå babler jeg!, mens ord ufrivillig fortsetter å velte ut av munnen hennes. Til slutt bestemmer hun seg for at nok er nok og avslutter med enda et: «…så det er ganske forstyrrende til tider.»

«…»

«…»

*paaaaaaaaaaause*

«Jeg var ikke klar over at andre kunne høre det. Jeg…»

«Å, jo da!» skyter Valkyriana entusiastisk inn, lettet over at musikeren endelig brøt tausheten. «Men det er jo ikke sikkert at andre enn meg er plaget av det, da…»

«Jo, hvis du hører det, så hører nok andre det også.»

*Valkyriana jubler innvendig*

Men så fortsetter Valkyriana:

«Har noen av de andre naboene sagt noe?»

«Nei.»

«Huh…»

«…»

«Jeg har jo ikke lyst å ødelegge kosen du har med musikken. Selvfølgelig må du få lov til å spille og kose deg…» (– Neeeeeeeeeeeeeeei, Valkyriana!!! Slutt – slutt – slutt! Ti stille med deg!)

«…»

«Ok. Men jeg ville bare si ifra ansikt til ansikt framfor å legge en anonym lapp i postkassen din og…» Og det går opp for Valkyriana at hun i tillegg til å fortsette å bable står og roser sitt eget mot over at hun har prestert å klage på naboen samtidig som hun avslører at tanken på å heller legge en anonym lapp i postkassen hans faktisk har slått henne. «…så jeg ville bare si ifra om at det er ganske forstyrrende til tider og…» (– Har jeg ikke sagt dette før?)

«Ok. Jeg skal prøve å begrense spillingen.»

«Takk! Uff, nå føler jeg meg litt slem her…» (– HÆÆÆÆÆ??? *innvendig panneklask*)

«Nei, sånn er det nå bare.»

«Ok. Ha en fin dag videre!» *går fortumlet sin vei*

Så nå sitter jeg her da. Og er kokvarm og stolt og adrenalinet pumper og jeg er DEN tøffe! Og musikeren spiller piano fremdeles. Klokken er nå 20:05.

Oppdatering: Musikeren har tatt klagen til etterretning. Han spiller fremdeles piano, men har dempet seg ubeskrivelig mye! Tøffere enn toget, er jeg! Tøffere enn toget!

Ny oppdatering: Klokken er 20:55. Han har kanskje ikke dempet seg fullt så mye likevel… *sukker og tar på seg øretelefonene*

Siste oppdatering: Valkyriana river seg i håret og løper rundt stuebordet mens hun roper at hun er lokomotivet Thomas. Valkyriana får seg endelig fredfulle dager på polstret celle.

Advertisements

7 kommentarer

  1. tornerose said,

    onsdag 11. juni, 2008 kl. 22:59

    Dæven døtte og tøff du er!!! WOW.. og veldig artig skrevet.. håper virkelig det varer nå!!!

  2. Angel_- said,

    onsdag 11. juni, 2008 kl. 23:26

    Haha..så bra skrevet! Har en lignende erfaring, med lignende resultat! Bare at min Hip-hop-hasjRøykende-imbisil ikke var enig i å ta hensyn. «jeg må jo også få leve». -Vel om det der er å leve så foreslår jeg at han får seg ei verna hytta langt faenivold inne i skogen, dit hvor ingen turgåere noensinne setter foten sin. For en Idiot!

    -Men var han pen da? *ler*

  3. Ulme said,

    onsdag 11. juni, 2008 kl. 23:56

    Hahaha! Dette klarte du jo bra.. 😉 Noe kan tyde på at det faktisk kan lønne seg å forberede seg av og til. Vet ulme godt.. 🙂 Men, altså, jeg tror ikke jeg hadde tørt dette. Hadde sikkert abonnert på hørselvern før jeg hadde gjort det. Skjønt, jeg sa kraftig i fra til naboen min en gang..,nei, to ganger!! En gang da de kastet brukte bleier på min plen, og ei gang da de bare hadde flyttet alle hagemøblene mine og stod på min terasse og vasket et teppe! Nå har jeg fått ny nabo (huff, så leit..).

    Synes du var en tøffing. Og at du er en dyktig skribent visste jeg jo.. 🙂

  4. tornerose said,

    torsdag 12. juni, 2008 kl. 00:04

    – Ja var han kjekk????

  5. tanketom said,

    torsdag 12. juni, 2008 kl. 03:08

    Du skal vere glad det «berre» er musikk du høyrer i seine nattestimar. Eg har høyrt både sinnehyl og *kremt* «gledeshyl» *10hi* frå nærtliggande rom og leilegheiter.

    Sjølv er eg vant til å bu i hus med ekstremt tynne veggar, så med mindre eg spelar gitar (noko eg gjer i allmennt vakne augneblinkar), så er eg knapt høyrbar.

  6. sisselkathrine said,

    torsdag 12. juni, 2008 kl. 08:05

    Du imponerer, dette hadde jeg ALDRI tort! Tøft 😉

  7. valkyriana said,

    torsdag 12. juni, 2008 kl. 15:15

    Tornerose: Takker, vennen! Ja, jeg håper det roer seg nå. Me Tarzan!

    Angel: Takk, pus! Uff, nei, han naboen din misunner jeg deg ikke! Du får vurdere å spandere på ham en enveis-billett til Nepal. Han blir nok værende,- enten av fri vilje eller etter et nærgående møte med tollerne på vei hjem. 😉 (Og så går vi diskret videre til nestemann…)

    Ulme: Bleier på plenen? Vaske teppe på terrassen din? Vet ikke om jeg hadde turt å klage på DE naboene – de hørtes ikke helt stabile ut… Og takk for gode ord! *stolt*

    Tornerose: (Det var da fælt så ‘våryre’ dere var, da…) Jo, han falt nok absolutt i kjekkas-kategorien. Ikke min type, men har en venninne som ville gått berserk om hun så ham. 😀

    tanketom: Hmmmm… Ja, jeg har hatt slike naboer også. Kanskje jeg får blogge litt om den forrige (beryktete!) blokken min med branner og Se&Hør (nabokonen) og politiet og husverter med «løse nøkler» og gutten som bodde i boden til kameraten min og… Jøsses – for en fantastisk flott blokk jeg bor i nå, altså!

    SisselKathrine: Takk! 😀 Blir jo rent kry her jeg sitter etter denne responsen fra dere!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: