The Fall

Jeg så for ikke så lenge siden den vakre filmen «The Fall«. Den handler om en mann og en jente som er pasienter ved samme sykehus. Fra sykesengen spinner mannen fantastiske fortellinger som drar jenta og resten av virkeligheten inn i fantasien og på denne måten forteller han sin egen historie. Den lille jenta er simpelthen helt fantastisk!!! Filmen er et billedlig kunststykke og de fleste vil nok rimelig raskt gjenkjenne Tarsem Singhs vakre omgivelser om man har sett «The Cell». Filmen faller for meg i samme sjanger som Pans Labyrint og selv om den ikke klarer å nå opp på et tilsvarende nivå er den likevel så absolutt verdt å få med seg. «The Fall» har nok mye mer symbolikk i seg enn hva jeg evnet å fange opp, men så synes jeg også den var underholdende nok som jeg opplevde den. Selv om spesielt to scener ble svært sterke av den tause og tilfeldige fortellermåten Singh lar en få små, men viktige innblikk i historien på, så følte jeg at mye i filmen bar preg av å være – ja – nettopp taust og tilfeldig. Det ble litt flatt, men det er jo likevel – å, så vakkert for øyet! Slutten kom derimot litt brått på meg og jeg hadde håpet på en tydeligere avslutning, men en for all del flott film som jeg varmt kan anbefale! Vil du ha en smakebit? Bare se hvor fantastisk hun jenta er:

Advertisements

7 kommentarer

  1. tanketom said,

    fredag 21. november, 2008 kl. 00:38

    Filmen er VELDIG søt! Såg du den på BIFF, eller går den på kinoen også?

  2. valkyriana said,

    søndag 23. november, 2008 kl. 17:19

    Ja, ikke sant den er fiiin?! 🙂
    Jeg har sett den på eget initiativ. Visste faktisk ikke at den gikk på BIFF. Hadde jeg visst det hadde jeg nok heller sett den der. Var det der du så den? Tror ikke «The Fall» slippes i Norge før på nyåret. Det er i hvertfall det imdb påstår. 😉

  3. tanketom said,

    mandag 24. november, 2008 kl. 04:34

    Joda, den surra nokre gongar på BIFF, og det var der eg såg den. Ein av mine (fem) sambuarar la den på sin topp5-liste over beste filmar nokon sinne, eg modererte meg litt meir. Men søt var den! Positivt overraska over å få meir av «Roy» då eg såg Pushing Daisies nokre veker seinare 🙂

  4. valkyriana said,

    fredag 28. november, 2008 kl. 16:54

    *leter opp Pushing Daisies og skriver på «må se»-listen*

    Topp5 ville jeg nok ikke satt den på, men Topp25 hadde den kommet med på for nå. Jeg vil egentlig påstå at enkeltscenene var bedre en totalsummen i den filmen. Scenen der jenta prøver å vekke Roy var utrolig bra! Og der man helt tilfeldig i forbifarten får vite hvordan faren hennes døde? «Don’t go out there, Daddy! Angry men kill.» -Frysninger!

  5. tanketom said,

    fredag 28. november, 2008 kl. 21:54

    Ja, eg likte veldig godt at den fortel ei mykje større historie i smådetaljar, eller «i forbifarten», som du skriv.

    Og Pushing Daisies er verdt ein kikk. Det er rett nok Lee Pace , og ikkje «Roy» som spelar, men framleis eit morbid-søtleg univers med ei god historie. Synd det berre blei 22 episodar.

  6. valkyriana said,

    lørdag 29. november, 2008 kl. 00:52

    Nå har jeg akkurat sett 1. episode av «Pushing Daisies» og likte den. Den minnet meg om både filmatiseringen av «Hitchhiker’s Guide to the Galaxy» og av «The Colour of Magic», da særlig fortelleren og fortellerstilen. Et absolutt pluss! 😀 Og tema og humor i serien minnet meg bl.a. om «Dead Like Me» som jeg likte godt. Tror gjerne det blir flere episoder på meg. 😉

  7. tanketom said,

    søndag 30. november, 2008 kl. 03:54

    Einig! Morbid-søt tykkjer eg dekkjer det bra 🙂

    Du har forresten blitt tagga.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: