En liten smak av sommer

Jeg fant helt tilfeldig dette diktet nå nettopp. Jeg skrev det på bursdagen min for 9 år siden og selv om høsten har gjort sitt inntog fikk jeg likevel en liten smak av sommer av å lese det.

In a green, green tree

By a blue, blue bay

Sits a small, small man

On this warm, warm day

With his big, big hat

On his brown, brown knees

And a soft, soft smile

In the evening breeze

Uten vinger

Foto: Zena Holloway


Som en fisk ser du overflaten.

Fra dypet.

Du ser det tordner av krefter der oppe enda her nede er så stille.

Det er to ulike verdener og du befinner deg i feil.

Det er ikke her du hører til.

Det er ikke her du skal være.

Du tar sats.

Du samler alt du har av krefter og farer målrettet av gårde.

Som en rakett skyter du mot overflaten.

Mot den andre siden.

Der det er lyd og lys og varme og farger.

Og i et øyeblikk er du hjemme.

I sakte film svever du.

Over speilblanke flater med silkemyke bølger og krusninger som leker med regnbuen.

Og solen skinner og du kjenner hvordan det er å være til.

Å være glad.

Å være fri.

Men du får ikke puste.

Ikke denne gangen heller.

Og du faller ned igjen til dypet.

Der du venter.

Til neste gang du skal prøve å fly.