Julen kom tidlig i år!

Jeg har «alltid» – godt inspirert av Nemi – vært stolt av at Norge er formet som en el-gitar. Det er kult! Når man tenker på el-gitar tenker man fete riff, slitne plektre og heftige sceneshow. Og kanskje framfor alt; Smoke on the Water! Hva kan vel bedre framkalle gåsehud for en tilhører? Tårevåte øyne hos en fan? Ekstase i et publikum? El-gitaren er rett og slett tvers gjennom en rå oppfinnelse! Ingenting kan vel ødelegge noe som vekker slike følelser i en? Ingen verdens ting! Med mindre…? Jupp. Dere gjettet det: Musiker’n har fått seg el-gitar. Og, jada, ikke vær redd – han har også fått seg forsterker! Merry ******* Xmas, sier bare jeg.



Mitt møte med musikeren

Jeg har gjort det! Nå har jeg endelig gjort det! Jeg har møtt musikeren!

Idag var jeg trøtt. Jeg satt og drakk det varme saltvannet mitt (- ikke spør -) da musikeren slo til igjen. Klokken var 10:45. Det var riktignok bare en 5-minutters konsert, men likevel – klokken var 10:45!!!

Da jeg kom tuslende inn døren litt før 17:00, med bæreposer fulle av matvarer og priste De Hellige Valkyrier for at heisen virket igjen, var jeg klar for å slappe av. I fred og ro. I 20 min… Da slo Pianofantomet til igjen. Etter en halvtime, klokken 17:50, hadde han tissepause og smurte seg så en skive før han fortsatte å spille.

Så der satt jeg da. Og tenkte: – Dæven døtte! Her sitter jeg med både linser og mascara på og er dermed stæsjet som bare juling og ble sjekket opp på gratisbussen i formiddag og alt. NÅ er vel tiden inne for å banke på døren til musikeren og sette foten høflig, men bestemt ned mens jeg likevel etterlater et godt førsteinntrykk?!

Så kl 19:10 tuslet jeg overmodig og tilfeldig rundt i gangene i blokken for å finne riktig leilighet. Det viste seg nemlig at den jeg hadde utpekt som skyldig ikke var det likevel. Heldigvis oppdaget jeg det før jeg ringte på og fant istedet fram til riktig leilighet. Og trykket på ringeklokken.

Les resten av dette innlegget »

«Elevator confidential»…

…eller «Betroelser fra heisen»

Jeg ble inspirert av siste avsnitt i Ulmes innlegg «Gå til mauren og bli vis». Jeg kjenner meg godt igjen i de panneklask-øyeblikkene der man tar seg selv i å komme med åpenbare påstander og klisjeer. For min del er heisen et slikt sted og spesielt når vi er to som oppdager at vi begge vil med heisen og blir stående og vente sammen.

Les resten av dette innlegget »

Naboen min er musiker

In concert

Jeg har en nabo. Han spiller gitar. Han synger. Og han spiller piano. Jeg føler meg rimelig komfortabel med å påstå at han behersker de tre kunstneriske uttrykksformene likt.

På piano kan han én sang. Forleden tok jeg meg selv i å nynne ‘dum-dam-dom, dum-dam-dom’ og lurte på hvor jeg hadde det fra. Jeg kom raskt på at det er de tre dype notene jeg hører om og om og om igjen hver gang han er på pianoet. Jeg mistenker at han sitter og komponerer en sang og klimprer avgårde og leter etter den ene tonen han ikke fant igår. Eller dagen før. Og han prøver og prøver. Av og til leker han med takten. Hopper over slagene, øker den, senker den, hopper fra raskt til langsomt og så tilbake til raskt igjen. Det gir variasjon. Han eksperimenterer. Han utforsker.

Les resten av dette innlegget »