Fra et annet perspektiv

Far var ikke kommet hjem. Han forlot igår kveld, men kom aldri tilbake. Barna var sultne og mor var bekymret. Hun orket ikke lenger se ungene trippe med tomme mager og utålmodig vente på far. Hun ba eldstemann om å se etter de minste og la ut for å finne mat til familien sin. Uroen over at far var uteblitt skjøv hun til side. Nå var førsteprioritet å finne mat til barna. Kvelden hadde senket seg og det var blitt mørkt og kjølig i luften. Far pleide aldri å være borte så lenge. Hun trakk pusten dypt og la i vei. Barna måtte jo spise. Hun visste hvor hun skulle og prøvde å skyndte seg. En følelse av at noe farefullt ville skje fikk henne til å bråstanse. Hun følte at noe var galt. Noe forferdelig…

*splætt*

«Sølvkre-mos!» utbrøt Valkyriana stolt før hun tok av seg høyre sokk og slengte den i skittentøykurven der gårsdagens sokker lå med spor etter gårsdagens fangst.

Valkyriana så ikke den lille som forsiktig hadde stukket hodet ut fra bak klesskapet. Den lille med sulten mage som lurte på hvor mor og far var. Som lurte på om de snart kom hjem. Slik at de kunne synge nattasang for henne.