Når en kommentar blir til et blogginnlegg

Jeg vil gjerne få anbefale en av de vakreste bloggene jeg vet om, men først må jeg advare deg: Bloggen hennes er farlig, så farlig! Jeg må alltid stålsette meg når jeg skal inn dit. Ordene treffer, og de treffer godt. Jeg må forberede meg på tårer og smil og pinlige øyeblikk jeg kan nikke gjenkjennende til. Jeg må orke å kjenne hjertet i halsen. Jeg må orke å kjenne hjertet synke i brystet. Og jeg må orke å kjenne hjertet briste. Så, kjære leser, hvis du våger presenterer jeg: Solskygger.

Når seks små ord kan si så mye

Baby_Shoes

«For sale: baby shoes, never used.»

(Novelle av Ernest Hemingway.)

Sitrus

Mandarin

Store tanker, skal jeg skrive om. Dype tanker. Jeg må trå skikkelig til i første bloggpost. Filosofiske tanker. Tanker om liv og død. Om tilværelsen og det metafysiske. Tanker om tankene mine. Ja, det kan jeg skrive om! Det blir fint. Tenker jeg… I stedet så sitter jeg her og funderer på hva jeg skal skrive om. Ingenting er stort nok – dypt nok – inspirerende nok. Jeg vil virkelig markere meg med min første post for den får jeg aldri tilbake. Den må være noe jeg kan se tilbake på og være stolt over. Det må være noe dypsindig. Noe oppsiktsvekkende innsiktsfullt! Men den eneste tanken som til stadighet vender tilbake til meg mens jeg sitter og skriver dette er: «Hvordan i huleste klarer de å skrelle skallet av mandarinbåtene vi får på boks?»