Der ute i mørket

Klokken er 01:30 og jeg står på balkongen og tar meg en røyk. Luften er akkurat passe kjølig og det er mørkt og lunt. Ned i bakgården hører jeg skritt. En dame kommer tuslende i stor jakke med grønn lue på hodet og poser på slep. «Oj sann!» hører jeg henne si idet hun setter posene sine fra seg på benken og den ene velter. Så tusler hun bort til husveggen og setter seg ned og tisser. I posene har hun eiendelene sine. Hun hutrer og pakker jakken bedre rundt seg før hun finner fram en røyk. Øynene våre møtes i mørket. En røyker til en annen. Men det er også alt vi har til felles i øyeblikket. Jeg lukker døren bak meg, slukker lyset og legger meg under den varme dynen min. Jeg føler ikke meg heldig, jeg føler meg bare veldig, veldig trist.